Veiledning til BSL E 2-1

Veiledningen er sist oppdatert: 9.12.2024.

Veiledning til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder (FOR-2014-07-15-980)

Denne veiledningen gir informasjon for å klargjøre kravene i forskriften, samt å bidra til at søknader om merking av luftfartshinder blir mer fullstendige og bygger på en korrekt forståelse av forskriften. Veiledningen oppdateres fortløpende ved behov, og du vil dermed alltid finne den mest oppdaterte versjonen her. Forskriftsteksten er skrevet i anførselstegn og med fet skrift, mens veiledningsteksten er skrevet i kursiv, slik:

"Slik ser forskriftsteksten ut."
Veiledningsteksten i kursiv.

Forskriftsendringen som trådte i kraft 1.1.2024 innebærer hjemmel til at Luftfartstilsynet kan godkjenne søknader om system for behovsstyring av hinderlys, etter nærmere ytelseskrav.  

Det innføres også krav til merking av kryssende luftspenn, for høyspenningsluftlinjer som skal befares med bemannet eller ubemannet luftfartøy etter forskrift 20. desember 2005 nr 1626 om elektriske forsyningsanlegg, kapittel 6.  

Nasjonalt register over luftfartshinder (NRL): Database over innmeldte rapporteringspliktige luftfartshinder. Databasen brukes av alle som planlegger flyging til planlegging av sikre fly traséer.  

Forskriften er bygget opp for å sikre best mulig flysikkerhet i Norsk luftrom.  

Forskriften er publisert på Lovdata (lovdata.no).

---

 

§ 1 Formål

"Forskriften fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder for å redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord."

Forskriften beskriver et minimum av hva som skal rapporteres inn som luftfartshinder til Statens kartverk. Forskriften legger også til grunn minimumskrav ift. merking av luftfartshinder.

---

§ 2 Luftfartshinder

Formålet med å utvide definisjonen av hva som regnes som luftfartshinder er å øke flysikkerheten i de fasene hvor flyging foregår lavt for eksempel avgang og landing med helikopter ved for eksempel søk- og redningsaksjoner. Denne type operasjoner lander gjerne i områder hvor det er etablert offentlig vei, bebyggelse og annen infrastruktur. Dette vil igjen si at flere menneskeskapte objekter enn tidligere regnes som rapporteringspliktige luftfartshinder.

Luftfartshinder – i denne forskrift menes bygning, konstruksjon eller anlegg over land eller vann på norsk område og som faller inn under § 2 1 a.-e.
Vaiere, bjelker, stenger og liknende som inngår i et luftfartshinders konstruksjon anses som del(er) av luftfartshinderet. Master, luftspenn o.l. som er plassert/montert på annen bygning/anlegg/konstruksjon anses som separate luftfartshindre dersom de omfattes av §2 første ledd.

§ 2 (1) 

"Som luftfartshinder regnes alle:"

§ 2 (1) a
"menneskeskapte objekter, midlertidige eller permanente, med en høyde på 15 meter eller mer over terreng eller vann. I områder for industri, næringsvirksomhet, bymessige eller tettbygde strøk regnes likevel objekter som luftfartshinder kun når de har en høyde på 30 meter eller mer. Dersom det er tvil om et objekt, befinner seg innenfor et område for industri og næringsvirksomhet eller i bymessige og tettbygde strøk, kreves rapportering hvis objektet er 15 meter eller høyere."

Eksempel på luftfartshinder (listen er ikke uttømmende eller begrenset til): bygninger, vindturbiner, tårn, skorsteiner, master, antenner, broer, zipliner, taubaner, stolheiser, svevebaner, løypestrenger, kraftledninger, elektronisk kommunikasjonsledninger (ekomledninger), vaiere og kabler.  

§ 2 (1) b
"signalførende og strømførende luftspenn, uansett høyde."

Dette gjelder uansett spenningsnivå på luftspenn, samt luftspenn hvor strøm eller signal er avslått.

Med «inntil 15 meter» menes luftspenn som intet sted er høyere enn 15 meter over terreng eller vann. Luftspenn som har en høyde på 15 meter eller mer omfattes av bokstav a.

"Uansett høyde" er tatt med slik at alle signalførende og strømførende luftspenn over terreng er definert som luftfartshinder, og er rapporteringspliktige, og skal registreres i NRL.  

§ 2 (1) c
"luftspenn som ikke er omfattet av § 2 første ledd bokstav a eller b, uansett høyde, som krysser eller følger langs offentlig vei nærmere enn 10 meter fra veikanten."

Veglovens § 1, definisjon av offentlig vei: «Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate».

Offentlig vei omfatter også offentlig gang- og sykkelvei.
Med «krysser eller følger langs offentlig vei» menes at luftspenn som helt eller delvis befinner seg nærmere enn 10 meter fra offentlig vei omfattes av bokstav c.

Eksempler på luftspenn som omfattes av bokstav c: barduner, vaiere, etc., lavere enn 15 meter.
Med veikant menes: Ytre kant av veiskulder.

§ 2 (1) d
"taubaner, herunder skitrekk, skitau, stolheiser, svevebaner, zipliner og løypestrenger."

Merk at enkelte taubaner, herunder skitrekk, skitau, stolheiser, svevebaner, zipliner og løypestrenger også kan være rapporteringspliktige i henhold til §2, bokstavene a, b og c.

§ 2 (1) e
"Endemaster til luftspenn som nevnt i bokstav a) til d), uansett høyde"

Merk at master/stolper som er forankringer til ikke-rapporteringspliktige ledninger m.v., ikke er luftfartshinder så lenge mast/stolpe er lavere enn 15/30 meter.

§ 2 (2)
"Den som eier et luftfartshinder, er ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt."

Per i dag er det eier av luftfartshinder som er juridisk ansvarlig for at forskriftens krav er oppfylt, herunder innmelding av luftfartshinder til Nasjonalt Register over Luftfartshinder (NRL).

Dersom luftfartshinderet er et utleid objekt/disponeres av andre (for eksempel kran eller mobil innretning innen petroleumsindustrien) kan det være praktisk at leietager melder inn luftfartshinderet til NRL hos Statens kartverk.

Rapporteringsansvaret bør kontraktsfestes.

Ved nybygg av anlegg hvor hindereier bruker underleverandør til rapportering bør rapporteringsansvar kontraktsfestes.

For informasjon om kraner se vår side om oppstilling og bruk av kraner.

§ 2 (3)
"Forskriftens kapittel III og IV gjelder likevel ikke for luftfartshinder som er merkepliktig i medhold av:"

Operatører av landingsplasser skal merke luftfartshinder i henhold til gjeldende forskrifter i bokstav a. – g.

§ 2 (3) a
"forskrift 6. juli 2006 nr. 968 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2),"

§ 2 (3) b
"forskrift 3. desember 2002 nr. 1382 om utforming av små flyplasser (BSL E 3-3),"

§ 2 (3) c
"forskrift 3. desember 2002 nr. 1383 om utforming av sjøflyplasser (BSL E 3-4),"

§ 2 (3) d
"forskrift 29. april 2005 nr. 418 om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5),"

§ 2 (3) e
"forskrift 16. april 2004 nr. 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6),"

§ 2 (3) f
"forskrift 25. august 2015 nr. 1000 sertifisering av flyplasser mv. eller"

§ 2 (3) g
"forskrift 14. mai 2019 nr. 604 om luftfart med helikopter – bruk av offshore helikopterdekk."

---

§ 3 Definisjoner

"I denne forskrift menes med:"

§ 3 a
"bymessige og tettbygde strøk: Et sammenhengende bebygd område der husene ligger tettere enn 50 meter, med unntak for åpne områder med areal større enn 4000 kvadratmeter og bredde over 50 meter"

Hus omfatter alle typer bygninger og bygningsanlegg som har en viss størrelse, for eksempel kontorbygg, boliger, større takoverbygg, større uthus, bilverksteder og industrianlegg.

Definisjonen skal tolkes innskrenkende. Det skal ikke være tvil om at et område er et bymessig eller et tettbygd strøk.

Se kartkatalogen på geonorge.no for en oversikt over tettsteder.

§ 3 b
"dagslys: Det tidsrom solen står mindre enn 6° under horisonten"

§ 3 c
"endemaster: Master som holder kablene på hver side av et luftspenn"

Luftspenn vil være festet/forankret i bygninger, master/stolper, fjell osv. Endemaster er de objekt som kun har som hovedformål å holde luftspenn på plass.

Endemaster omfatter blant annet stolper, høyspentmaster og åk som holder kjøreledning over jernbanespor.

Fjellbolt som forankrer bardun i bakken regnes ikke som endemast.

§ 3 d
"høyde på luftspenn: Største vertikale avstand mellom luftspennet og terreng eller vann"

Med vann menes sjø og vassdrag (sjø, elver og vann).

Høyde på luftspenn er største vertikale avstand mellom luftspenn og terreng. Vertikal avstand regnes fra det sted på øverste ledning/kabel/vaier i luftspennet hvor den loddrette avstanden til bakken under luftspennet er størst.

Vertikal avstand mellom luftspenn og vann regnes fra øverste ledning/kabel/vaier i luftspennet til vann-/sjøflaten under luftspennet hvor den loddrette avstanden er størst. For sjø måles største vertikale avstand til høyden ved middelvannstand. For regulerte vann måles til laveste regulerte vannstand (LRV).

Se utfyllende forklaring i dokumenter fra Statens kartverk.

§ 3 e
"høyde på punktobjekt: Den vertikale avstanden mellom luftfartshinderets høyeste punkt til terreng eller vann"

§ 3 f
"høyde på vindturbin: Den vertikale avstanden fra terrenget (middelvannstand for vindturbiner lokalisert til havs) og til toppen av rotorbladet når det står i høyeste posisjon"

§ 3 g
"lengde på luftspenn: Den horisontale avstanden mellom endemastene"

§ 3 h
"luftspenn: Ledninger, kabler, vaiere strukket mellom to faste punkter"

Luftspenn er ledninger, kabler, vaiere som strekker seg fritt mellom to forankringspunkt.

Et luftspenn kan ha fra en til flere parallelle ledninger, kabler og/eller vaiere som er forankret i de samme master/stolper/åk.

Er det flere enn en ledning, kabel og/eller vaier, er luftspennet senterlinjen i grunnriss for disse. Et luftspenn kan ikke være bredere enn 25 meter. Er avstanden mellom nærmeste ledninger/kabler større 15 meter, har vi to eller flere luftspenn. Se utfyllende forklaring i dokumenter fra Statens kartverk.

 «Vaiere» skal forstås slik at det også omfatter tau, kjetting, stålstag og lignende som har samme funksjon som vaier, og som er strukket mellom to faste punkt.

Ledninger skal tolkes innskrenkende. Rørgate (vannrør) til vannkraftverk på betongfundament er for eksempel ikke luftspenn. Konstruksjoner som transportbånd og rør over veier, er ikke luftspenn.  

Hva som kommer inn under definisjonen av luftspenn må også sees i sammenheng med formålet til forskriften (§1):

Forskriften fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder for å redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord.

I tvilstilfeller om et objekt er luftspenn iht. forskriften, skal det således vurderes til om rapporteringen vil redusere faren for luftfartshendelser og –ulykker.

For eksempler på rapporteringspliktige luftspenn se vedlegg 1.

For eksempel på objekt som ikke er luftspenn se vedlegg 2.

§ 3 i
"midlertidig luftfartshinder: Et luftfartshinder som innenfor et område med en radius på 50 meter ikke skal stå lengre enn fire uker"

Luftfartshinder som er midlertidige fordi de blir satt opp og tatt ned med jevne mellomrom, blir likevel regnet som permanent når denne perioden er over fire uker. Unntaket er tenkt fordi det tar tid å registrere og publisere, og for å gi brukere av midlertidige luftfartshinder fleksibilitet.  

§ 3 j
"Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL): Database over innmeldte rapporteringspliktige luftfatshindre"

§ 3 k
"punktobjekt: Master, tårn, skorsteiner, antenner, brotårn, bygninger, vindturbiner og lignende"

§ 3 l
"RAL: System for kodifisering av farger: «Reichsausschuß für Lieferbedingungen und Gütesicherung», hvor RAL-fargekodene angir hvilken farge som skal benyttes ved fargemerking av luftfartshinder"

§ 3 m
"synlighet: merkingen kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemiddel som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn"

§ 3 n
"varsel: Fellesbetegnelse på innretning, system eller annet som er egnet til, aktivt eller passivt, å gjøre flybesetningen oppmerksom på et luftfartshinder før hinderet utgjør en fare for operasjonen"

§ 3 o
"Vindkraftverk: Samling av fem eller flere vindturbiner som står så tett, og med en slik formasjon, at det kan være tilstrekkelig å merke et utvalg av vindturbinene som inngår i vindkraftverket"

Å merke et utvalg av vindturbiner i et vindkraftverk kalles perimetermerking. Perimetermerking krever innvilget søknad. Søknad sendes Luftfartstilsynet. Se veiledning til § 10 (1) og (4).

§ 3 p
"vindturbin: Konstruksjon som med tårn, nacelle og rotorblader produserer vindenergi"

§ 3 q
"NIR: Near Infrared: Lys med en bølgelengde mellom 760 og 2500 nanometer (nm)."

Ekstra definisjoner:

• magebelter: veiledende forståelse er at dette er to horisontale belter med reflekterende farger som har et horisontalt belte uten reflekterende farge mellom seg.
  Bredden på alle de tre feltene skal være lik, som beskrevet i §15(4).
  Plassering av magebelter skal være tilnærmet på midten av luftfartshinderet, midt mellom luftfartshinderets laveste- og høyeste punkt.
  For vindturbiner gjelder toppen av turbinblad når dette står i loddrett posisjon, som høyeste punkt for utregning av plassering av magebeltene.
• reflekterende fargemerking: beskriver hvilke forhåndsgodkjente farger som kan brukes for å merking der det er krav om reflekterende fargemerking (reflecting sheeting). Jfr. vedlegg 1.
  Fargemerking på vindturbiner generelt er ikke reflekterende, men vedlegg 1 beskriver hvilke farger som kan brukes på selve konstruksjonen, samt hvilke fem forhåndsgodkjente farger som kan brukes på reflekterende flater.
  Magebelter på vindturbiner skal ha reflekterende farger.   

---

§ 4 Rapporteringsplikt

Se også:

• Oversikt over luftfartshindre på Norgeskart.no
• Kartverket.no
• Nasjonalt register over luftfartshindre rapportering (register.geonorge.no)
• Registreringsinstruks for nasjonalt register over luftfartshindre rapportering (register.geonorge.no)
  
  

§ 4 (1) 
"Eier av luftfartshinder har ansvar for at de opplysninger om luftfartshinderet som er innrapportert til NRL er korrekte.

Hindereier skal senest 30 kalenderdager før etablering, endring, flytting eller fjerning av et luftfartshinder, innrapportere opplysninger om luftfartshinderet til Statens kartverk. Rapportering skal skje i den form og med den fremgangsmåte som Statens kartverk anviser. Ved rapportering skal det inngå opplysninger om eierskap og luftfartshinderets egenskaper, i tillegg til opplysninger om luftfartshinderets posisjon og høyde som angitt i § 5.

Opplysninger om endringer i juridisk eierskap skal innrapporteres fortløpende av den som er eier av luftfartshinderet, før endringen skjer."  

Les mer om nøyaktighetskrav på sosi.geonorge.no.

Ved spørsmål om hvordan man skal rapportere inn sine luftfartshinder står all nødvendig informasjon på Statens Kartverk sine nettsider. 

«Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) er et digitalt register over menneskeskapte objekter som anses å utgjøre en risiko for luftfarten, spesielt ved lavtflyging. Registeret forvaltes av Kartverket og er hjemlet i luftfartshinderforskriften som forvaltes av Luftfartstilsynet. Forskriften pålegger den som eier et luftfartshinder å rapportere til NRL.»

Forskriften pålegger alle eiere av luftfartshinder («hindereiere») å rapportere opplysninger om sine hinder til NRL. Innrapporteringen skal skje iht. Statens kartverks anvisninger. Hindereier har også ansvar for at de opplysninger om luftfartshinderet som tidligere er innrapportert til NRL, er korrekte i forhold til skjerpede krav i revidert forskrift (se § 24 (9)).

Innrapporteringen skal omfatte opplysninger om:

• luftfartshinderets posisjon i grunnriss og evt. høydeinformasjon og andre opplysninger om luftfartshinderets fysiske egenskaper
• hindertyper er beskrevet i registreringsinstruksen til Kartverket
• eventuell lyssetting eller annen merking av hinderet
• hinderets eier og kontaktinformasjon

Hindereier skal rapportere endringer til NRL senest 30 kalenderdager før etablering, endring, flytting eller fjerning av et luftfartshinder. Med rapportering om etablering, endring, flytting eller fjerning menes at luftfartshindret rapporteres dersom det er:

• planlagt oppført, det vil si luftfartshinderet skal oppføres. Benyttes også om luftfartshinder som er under oppføring.
• ferdigstilt/etablert, det vil si luftfartshinderet eksisterer.
• ferdig fjernet, det vil si luftfartshinderet er fysisk fjernet. Benyttes også om feilregistrerte objekter eller objekter som av andre årsaker ikke er relevante for flysikkerheten.

Luftfartstilsynet er klar over at det i gitte tilfeller kan være vanskelig å overholde 30 dagers fristen for rapportering, men understreker at rapportering skal skje så snart det er mulig.

For prosjekter som omfatter oppføring av flere luftfartshinder – for eksempel oppføring av vindkraftverk eller kraftledninger – skal dette rapporteres som planlagt oppført.
Det er akseptabelt at rapportering om at prosjektet er ferdig, og status endret til «eksisterende» skjer når hele prosjektet er gjennomført.

Luftfartshinder som delvis er dekket eller skjult av annet luftfartshinder skal rapporteres.

Presiseringer vedrørende rapportering av luftspenn og endemaster:

• eier av luftfartshinder skal rapportere opplysninger om sine luftfartshindre. Det medfører at dersom to eiere har ledninger mellom de samme forankringsanordningene, skal begge eierne rapportere luftspennene mellom disse. Dersom luftspenn er forankret i endemaster, er det kun eier som skal rapportere disse endemastene.
• der hvor en hindereier eier luftspenn med ulike typer ledninger (for eksempel lavspent- og ekomledninger) mellom de samme endemastene, eventuelt andre faste forankringer, kan de rapporteres som ett luftspenn.
• bredden på et luftspenn skal rapporteres når denne er større enn 10 meter.
• der det innenfor jernbane-/sporveisområder og transformatorstasjoner finnes tett samling av tre eller flere luftspenn – slik at landing med bemannet luftfartøy er uaktuelt – og disse luftspennene er lavere enn 15 meter, kan rapportering forenkles ved at det rapporteres en flate som omfatter luftspennene med tilhørende endemaster, i stedet for at hvert enkelt luftspenn og endemast rapporteres. Dersom det er luftspenn eller andre luftfartshindre som er høyere enn 15 meter innenfor flaten, - så rapporteres disse i tillegg på vanlig måte (punkt- eller linjehinder).

For eksempler på tett samling av tre eller flere luftspenn, se bilder mot slutten av veiledningen.

Endringer i juridisk eierskap er tatt med da det viser seg at endringer skjer, myndighetene må ha tilgang til informasjon om eierskap. Det presiseres at det er den til enhver tid registrerte eier som er ansvarlig for luftfartshinderet de krav som stilles. Det er derfor viktig at denne informasjonen er korrekt.  

§ 4 (2) 
"Midlertidige luftfartshindre med en høyde under 60 meter er ikke rapporteringspliktige."

Midlertidige luftfartshinder jf. definisjon i § 3 i er hinder som ikke skal stå lengre enn 4 uker. Dette vil si at luftfartshinder som er lavere enn 60 meter og kun skal være oppe i 4 uker ikke trenger å rapporteres inn til Statens kartverk.

NB! Midlertidige luftfartshinder over 15 meter skal merkes, jf. § 7 (2).

§ 4 (3) 
"Under forflytning er innretninger i petroleumsindustrien ikke rapporteringspliktige."

Hvordan skal kravet være for forflytning av innretninger som er merkepliktige og rapporteringspliktige når de ligger i ro?
Hvordan bør det rapporteres når et slikt luftfartshinder ligger bare i 2 uker, men er helt klart et farlig hinder?
Luftfartstilsynet vil sammen med andre aktører finne svar på dette, og komme med en presisering her når dette er klart. Her bør det også beskrives hvordan forflytning av andre installasjoner skal rapporteres, f.eks flytende vindturbiner.

Alle innretninger blir rapporteringspliktige, når de er plassert der de skal være, og blir liggende som et fast luftfartshinder.  

---

§ 5 Krav til rapporteringsnøyaktighet

§ 5 (1) 
"Luftfartshinder skal innrapporteres med en absolutt nøyaktighet bedre enn 5 meter i horisontalplanet og vertikalplanet. Hinderets høyde over terreng eller vann skal innrapporteres med en nøyaktighet bedre enn 1 meter. For luftspenn skal høyde over terreng eller vann måles eller beregnes med en nøyaktighet bedre enn 2 meter, jf. § 9 sjette ledd.

For rapporteringspliktige luftfartshinder med en høyde inntil 15 meter er det ikke krav om å oppgi høydeinformasjon ved innrapporteringen."

Luftfartshinderets entydige[1] posisjon i horisontalplanet skal rapporteres med en nøyaktighet lik eller bedre enn 5 meter. For luftfartshindre med høyde lik 15 meter eller høyere, skal entydig posisjon i vertikalplanet («høyde over havet») rapporteres med nøyaktighet lik eller bedre enn 5 meter.

For et luftfartshinder som har en høyde (vertikal avstand) lik 15 meter eller høyere, skal høydeforskjellen mellom luftfartshinderets høyeste punkt og terreng eller vann rapporteres med nøyaktighet lik eller bedre enn 1 meter.  

For et luftfartshinder som er definert som et luftspenn, som har en høyde (vertikal avstand) lik 15 meter eller høyere, skal den største vertikale avstand mellom luftspennet og terreng eller vann innrapporteres med nøyaktighet lik eller bedre enn 2 meter.

For luftfartshinder under 15 meter er det ikke krav om å oppgi høydeinformasjon ved rapportering, men det er likevel ønskelig at dette rapporteres. Det er nå også lagt til rette for enkel rapportering i NRL.  

[1] Dvs. ved angivelse av et referansesystem i tillegg til koordinater.

 

---

§ 6 Nasjonalt register over luftfartshindre

§ 6 (1) 
"Statens kartverk fører Nasjonalt register over luftfartshindre. Mottatt rapport om luftfartshinder skal uten ugrunnet opphold innføres i NRL. Statens kartverk skal sende kvittering som bekrefter mottak av rapport."

§ 6 (2) 
"Når Statens kartverk mottar rapport om luftfartshinder med høyde på 40 meter eller mer, skal kopi av rapporten og kart som viser luftfartshinderets plassering sendes til Luftfartstilsynet som foretar en vurdering av eventuell merkeplikt, jf. § 7."

Luftfartstilsynet vurderer alle meldinger om luftfartshinder over 40 meter i forhold som tilsier at disse bør pålegges merkeplikt ut over forskriftens krav.

Se for øvrig § 7 (3) med tilhørende veiledning.

---

§ 7 Merkeplikt

§ 7 (1)
"Luftfartshinder skal merkes visuelt i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet."

Dette kapittelet beskriver minimumskrav for merking av luftfartshinder.

• Luftfartstilsynet kan godkjenne annen merking dersom prinsippene i § 7 (4) følges.
• Luftfartstilsynet kan fastsette merkeplikt for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, jf. § 7 (3).
• Luftfartstilsynet kan fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter, jf. § 7 (3).
  

§ 7 (2)
"Alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer, skal merkes. Midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes. Merking er likevel ikke nødvendig for"...

Denne paragrafen beskriver krav om merking av luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer. Det er høyden på selve objektet som er avgjørende. Hvilke kotehøyde objektet står på er, relatert til denne paragrafen, er ikke en medregnende faktor for om merking skal gjennomføres eller ikke.

Se § 4 (2) for Luftfartstilsynets presisering av midlertidig luftfartshinder og merking av midlertidige hinder med en høyde på 15 meter eller mer.

§ 7 (2) a
... "luftfartshinder som er dekket av eller skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng, eller"

Luftfartstilsynet kan være behjelpelig med å ta en beslutning på om hvorvidt et hinder er fritatt merkeplikten, grunnet plassering skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng.

Henvendelsen sendes postmottak@caa.no og skal inneholde info om:

• Nærliggende andre permanente luftfartshinder med korrekt avstand
• Merking av andre nærliggende permanente luftfartshinder
• Beskrivelse av terreng/topografi med korrekte høydeangivelser av hinder og terreng (spennprofil) (gjerne 3-D modeller i form av kart, kart må være i en målestokk som lar seg skrive ut på A3 format).

§ 7 (2) b
... "luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde"

Luftspenn jf. definisjon i forskriftens § 3 h – er alle typer kabler, ledninger, strenger, herunder elektriske overføringslinjer, løypestrenger, ziplines, taubaner.

Fritaket fra merkeplikten gjelder kun for luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde av spennet er over 60 meter høyt.

Det vil si at spenn som er over 60 meter eller lengre over bakke eller vann, i en sammenhengende lengde på 100 meter eller lengre skal merkes.

§ 7 (3)
"Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering fastsette merkeplikt også for luftfartshinder som ikke er omfattet av den generelle merkeplikten, eller som er særskilt unntatt fra denne. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om luftfartshinderet kan utgjøre en fare for luftfarten, hinderets nærhet til landingsplass eller ofte brukte flytraseer, samt terrengmessige forhold. På samme måte kan Luftfartstilsynet fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter."

Luftfartstilsynet kan pålegge merking av luftfartshinder som ikke er merkepliktig. Vedtaket vil da basere seg på en konkret helhetsvurdering. Dette gjelder særlig luftfartshinder som ligger i mye brukte flytraséer eller i nærheten av landingsplasser. Flysikkerheten vektlegges i vurderingen.

§ 7 (4)
"Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering godkjenne annen merking enn det som ellers fremgår av forskriften for ett eller flere konkrete luftfartshinder. Annen merking må:"...

For informasjon om hva en søknad skal inneholde, og hvordan saksbehandling skal gjennomføres, se § 19.

Søknad om godkjenning av annen merking skal gjøres for alle luftfartshinder der merkingen ikke er i henhold til forskriftens krav. Vedlegg til en slik søknad er viktig, da dokumentasjon på hva som er tenkt oppført samt egenskaper som søkes godkjent er beskrevet. Punktene nedenfor viser hva en søknad skal dokumentere.

For å søke om annen merking av et luftfartshinder enn det som fremgår av merkeforskriften, skal Luftfartstilsynet ha inn en søknad fra hindereier.

Annen merking må oppfylle kriteriene som beskrevet i 7 (4) a – f.

Se veiledning til § 20 for utfyllende informasjon. 

§ 7 (4) a
... "bygge på forskriftens prinsipp om visuell merking"

§ 7 (4) b
... "i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler"

Hvor synlig foreslått merking er, må kunne dokumenteres. Enten med bilder, eller annen dokumentasjon som verifiserer synligheten.  

§ 7 (4) c
... "ved bruk av lys, benytte minst samme lysintensitet som den i forskriften ellers beskrevne for det aktuelle luftfartshinderet"

Hindereier kan søke om annen merking med hinderlys for luftfartshinder, men forskriften beskriver minimumskrav. Annen merking med hinderlys må da være tilsvarende eller bedre.

§ 7 (4) d
... "ikke redusere den minstesikkerhet som forskriften ellers fastsetter for noen del av luftfarten"

§ 7 (4) e
... "ikke ha negativ innvirkning på flysikkerheten for øvrig, herunder ikke forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons- eller overvåkingsutstyr"

§ 7 (4) f
... "for systemer som aktiveres av luftfartøy, ha innebygget system for kontinuerlig visuell merking dersom systemet opphører å virke som det skal"

§ 7a System for behovsstyrt tenning av hinderlys

Generelt gjelder det at alle som har et godkjent system for behovsstyrt tenning av hinderlys i dag, må oppgradere sine anlegg til å være i henhold til de nye kravene gjort gjeldende fra 01.01.2024.

Veiledning for denne paragrafen vil bli oppdatert senere.

§ 7a (1)
"Luftfartstilsynet kan godkjenne søknad om system for behovsstyrt tenning av hinderlys. Følgende krav gjelder:"...

En søknad om godkjenning kan behandles i tre faser:

1. En initiell fase – Hvor det gjennomføres en teoretisk vurdering av innsendt systemdokumentasjon. Herunder bl.a. nødvendige risikovurderinger, kompetansebevis, sertifiseringsdokumenter, implementeringsplaner og avtaler (ikke uttømmende liste).
2. En funksjonsvurdering av systeminstallasjon, hvor det eksempelvis gjennomføres en testdemonstrasjon av system for behovsstyrt tenning av hinderlys samt innsending av testflygingsdokumentasjon som dokumenterer at alle system- og ytelseskrav for begge radarsystem i alle sektorer er oppfylt, jf. § 7a (1) a-e.
3. En endelig vurdering og godkjenning av system for behovsstyrt tenning av hinderlys.

§ 7a (1) a
"Hinderlysene må styres ved bruk av transponder Mode A og C, sekundærradarsystem (SSR), og primærradarsystem (PSR)"

Det stilles krav til at begge radarsystem skal inngå i system for behovsstyrt tenning av hinderlys. Dette for å kunne detektere og å varsle luftfartøy med og uten transponder.
Et system, kan betinge at det må etableres en eller flere SSR-interrogatorer og -sensorer og flere PSR sensorer.

§ 7a (1) b
"Sekundærradarsystem må detektere luftfartøyer slik at hinderlysene tennes på minimum 6000 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder."

Fastsatt ytelseskrav som er satt for at hurtiggående luftfartøy, med lavt radartverrsnitt og med installert og påslått transponder hvor piloten i luftfartøy skal ha tid til å reagere og å styre unna luftfartshinder.
Et system for oppfyllelse av ytelseskravene, kan betinge at det må etableres en eller flere SSR interrogatorer og -mottakere.
Ytelseskravene dokumenteres som angitt i § 7a (2) b.  

§ 7a (1) c
"Primærradarsystem må detektere luftfartøyer slik at hinderlysene tennes på minimum 1500 meters avstand fra nærmeste luftfartshinder." 

Fastsatt ytelseskrav som er satt for luftfartøy som beveger seg med sakte- eller middels hastighet, som ikke har lavt radartverrsnitt og som ikke har krav til å ha installert transponder. piloten i luftfartøy skal ha tid til å reagere og å styre unna luftfartshinder.
Et system for oppfyllelse av ytelseskravene, kan betinge at det må etableres en eller flere PSR radarsensorer.
Ytelseskravene dokumenteres som angitt i § 7a (2) b.  

§ 7a (1) d
"Systemene for tenning av hinderlys må detektere luftfartøyer fra 100 fot over bakken til 2000 fot over høyeste luftfartshinder i alle sektorer."  

Fastsatt ytelseskrav som skal sikre at piloten i luftfartøy skal se, identifisere og kunne manøvrere unna luftfartshinder innenfor angitte høyder og sektorer.
Ytelseskravene skal også gjelde uavhengig om rotor på vindturbin står i ro eller er i bevegelse.
Oppfyllelse av ytelseskravene, kan betinge at det må etableres en eller flere SSR- og/eller PSR radarsensorer.
Ytelseskravene dokumenteres som angitt i § 7a (2) b.  

§ 7a (1) e
"Hinderlysene må være tent så lenge luftfartøyet er innenfor området for krav til systemenes detektering av luftfartøy." 

Fastsatt ytelseskrav som skal sikre at piloten i luftfartøy skal se, identifisere og kunne manøvrere unna luftfartshinder innenfor angitte avstander, høyder og sektorer.
Et system for oppfyllelse av ytelseskravene, kan betinge at det må etableres en eller flere SSR- og/eller PSR radarsensorer.
Ytelseskravene dokumenteres som angitt i § 7a (2) b.  

§ 7a (2)
"Eier av et luftfartshinder med system for behovsstyrt tenning av hinderlys;"...

§ 7a (2) a
... "må før idriftsettelse samt i hele driftsfasen kunne dokumentere at systemet for behovsstyrt tenning av hinderlys ikke har negativ innvirkning på luftfarten og luftfartens systemer."

Eier og ansvarshavende for system for behovsstyrt tenning av hinderlys, må inngå dialog og avtaler med en leverandør av tjenester med godkjenning iht. forordning (EU) 2017/373 Vedlegg VIII (Part-CNS TR 100) og at tilknyttet personell er kompetent iht. forordning (EU) 2017/373 Vedlegg XIII (Part-PERS), for etablering og under drift vedlikeholde de tekniske installasjonene for behovsstyrt tenning av hinderlys, eksempelvis Norges hoved-ANSP, Avinor AS.
Avinor AS er ansvarlig for drift, vedlikehold og forvalter den sivile luftfartens overvåkingssystemer (radar surveillance), i Norge. Dialogen og avtaler må være pågående både ved initiell utredning før anleggene tas i bruk og kontinuerlig etter at systemene er satt i drift. 
Dette skal sikre at frekvensene på 1090MHz og 1030MHz tilknyttet SSR innenfor luftfarten ikke overbelastes og dermed har negativ innvirkning på luftfarten og luftfartens systemer.

Ved påvist negativ innvirkning på luftfarten og luftfartens systemer skal system for behovsstyrt tenning av hinderlys deaktiveres og hinderlysene være påslått hele tiden.

Eier og ansvarshavende av systemene for behovsstyrt tenning av hinderlys må innhente frekvenstillatelse for å kunne interrogere luftfartøy på Mode A og C, 1030Mhz frekvensen og frekvenstillatelse for bruken av PSR.
Frekvenstillatelse innhentes fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.
Dokumentasjonen inngår i en søknad om behovsstyrt tenning av hinderlys.

§ 7a (2) 
... "må foreta testflyging og utarbeide ytelsesrapporter for systemet i samsvar med fastsatte ytelseskrav i alle sektorer, i henhold til § 7a (1)."

En søknad må inneholde all nødvendig dokumentasjon etter testflyvninger. Dokumentasjonen skal dokumentere ytelser i henhold til angitte høyde- og avstandskrav i alle sektorer ved luftfartshindrene ved bruk av transponder Mode A og C, sekundærradarsystem, SSR, samt ved bruk av primærradarsystem, PSR.

I tillegg, skal en søknad om godkjenning av system for behovsstyrt tenning av hinderlys også inneholde teknisk beskrivelse og dokumentasjon, funksjonsbeskrivelse, beskrivelse av vedlikeholdsprogram for periodisk preventiv drift og vedlikehold, risikoanalyse etter anerkjent standard, som adresserer sannsynlighet og konsekvens for relevante identifiserte farer. 
I tillegg kan det kreves at det fremsendes annen relevant dokumentasjon som er nødvendig for å vurdere om det enkelte system for behovsstyrt tenning av hinderlys fungerer sikkert og hensiktsmessig.

Det er ikke angitt, bruk av Mode S (ES), ADS-B out (Automatic Dependent Surveillance–Broadcast) mottaker for identifisering og behovsstyrt tenning av hinderlys.

ADS-B mottaker, kan inngå som tillegg til Mode A og C, inngå system for behovsstyrt tenning av hinderlys, men det stilles ikke krav til det.

Det vil ikke tillates bruk av Mode S interrogator(er) i system for behovsstyrt tenning av hinderlys.

§ 7a (2) c
... "skal installere statusmonitorering. Systemet skal ha feiltilstandsstyring for å sikre at hinderlysene slåes automatisk på ved redusert ytelse eller feiltilstand."

Utgangspunktet er at hinderlys skal være påslått hele tiden og dersom systemet for behovsstyrt tenning av hinderlys feiler eller har reduserte ytelser, skal hinderlysene være påslått kontinuerlig så lenge feiltilstanden finnes.

Det er ikke satt krav til oppetid for system for behovsstyrt tenning av hinderlys.
Ved feil på selve hinderlysene gjelder kravene for feilretting angitt i forskriftens § 18 (4).

§ 7a (2) d
... "har ansvar for at kontraktsparter oppfyller krav til installering, drift og vedlikehold i henhold til forordning (EU) 2017/373 Vedlegg VIII (Part-CNS, CNS.TR.100), og krav til kompetanse i henhold til forordning (EU) 2017/373 Vedlegg XIII (Part-PERS), som gjennomført i forskrift 16. juni 2022 nr. 1029 om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 1-3."

Kravet er satt for å sikre at organisasjonen har godkjenning iht. forordning (EU) 2017/373 Vedlegg VIII (Part-CNS TR 100) og at tilknyttet personell er kompetent iht. forordning (EU) 2017/373 Vedlegg XIII (Part-PERS), som i drift setter og vedlikeholder de tekniske installasjonene for behovsstyrt tenning av hinderlys. Kravet er fastsatt for å redusere risiko for at anleggene ikke har negativ innvirkning på luftfarten og luftfartens systemer.

Se også kommentarer for § 7a (2) b, andre setning.

---

§ 8 Merking av punktobjekter, midlertidige luftfartshinder og kraner

§ 8 (1)
"Punktobjekter og midlertidige luftfartshinder skal merkes med hinderlys. Dersom hinderet er kvadratisk eller rektangulært skal lysene plasseres på hinderets hjørner eller sider. Flammetårn og lignende kan merkes ved at toppen belyses med lyskastere som konvergerer sine lysstråler på toppen av tårnet når flammen eller pilotflammen er slukket." 

Punktobjekter skal merkes med hinderlys dersom høyden er 60 meter eller høyere.
Alle midlertidige luftfartshinder med en høyde fra 15 meter skal merkes med hinderlys jf. § 7 (2).
Luftfartstilsynet har utgitt retningslinjer for oppstilling av kraner.

Rapportering 

• Alle kraner (som skal stå lengre enn 4 uker) skal rapporteres inn til Statens kartverk ved NRL før oppstilling 
• Rapporteringsplikten gjelder også når en kran flyttes eller demonteres 
• Kraner innenfor en radius av 10 km fra en landingsplass skal varsles til angjeldende landingsplass. Med landingsplass menes flyplass, helikopterlandingsplass, og helikopterlandingsplass ved sykehus. 

Fargemerking 

• Alle kraner skal ved en høyde på 60 meter eller mer synlighetsmerkes. Dvs. merket med godt synlige farger på toppen og ytterpunkter. Tillatte farger er gul eller rød, eller kombinasjonene rød og hvit eller gul og hvit.  

Lysmerking (i mørket) 

• Alle kraner som er oppstilt i mørke i en høyde på over 15 m (30 meter i tettbygde strøk) skal være merket med forskriftsmessig hinderlys (fast rødt lys av 32 candela). Hinderlys monteres på topp og ytterpunkter 
• Midlertidige kraner skal ha hinderlys, selv om de ikke er rapporteringspliktige til Statens kartverk 
• På mobilkraner skal hinderlys monteres i bomspiss. 
• Tårnkraner skal ha 2-3 hinderlys (avhengig av kranens utforming); på kongetopp, utliggerspiss og bakbro. 

For eksempler på merking av kraner se eksempler lenger ned i denne veiledningen. 

§ 8 (2)
"Punktobjekter, herunder vindturbiner, skal merkes med to magebelter med reflekterende farge på mellomliggende nivå, i samsvar med Vedlegg 1. "

Reflekterende farger på mellomliggende nivå, i henhold til vedlegg 1. 

Hvilke preaksepterte farger man kan bruke på magebeltene er satt inn i vedlegg 1. Hensikten med magebelter i reflekterende farger er at disse skal gi tilstrekkelig kontrast til selve luftfartshinderet. På bakgrunn av dette kan det ikke brukes hvite reflekterende magebelter på et hvitt luftfartshinder, eller røde reflekterende magebelter på et rødt luftfartshinder. Avstanden mellom magebeltene skal være lik bredden på hvert magebelte. Som det refereres til i § 15 (4) a-e. Bredden på selve magebeltene beskrives nærmere i § 15 Fargemerking.

§ 15 (3) rutemønster er ikke tenkt brukt på magebelter på vindturbiner da disse har fargekrav på hele konstruksjonen, samt at magebeltene skal gi tilstrekkelig kontrast. Rutemønster er først og fremst tenkt brukt på luftfartshinder på landingsplasser for luftfartøy. Rutemønster kan likevel være nødvendig å bruke for å oppfylle forskriftens krav om tilstrekkelig kontrast.  Dette kan gjelde brotårn, master, piper eller andre luftfartshinder med en overflatefarge som gjør at det ikke ville bli tilstrekkelig kontrast til de reflekterende magebeltene. Det vil da være nødvendig med rutemønster. Dersom det lages rutemønster på magebeltene, skal begge fargene være reflekterende.

Kravet gjelder for både nye og gamle luftfartshinder, og det er gitt en periode frem til 31.12.2025 for eksisterende luftfartshinder som ikke er merket med to magebelter med reflekterende farge per i dag. 

Kravet gjelder for alle luftfartshinder som er definerte som punktobjekt. Se § 3 (k) listen er ikke uttømmende: master, tårn, skorsteiner, antenner, brotårn, bygninger, vindturbiner, og liknende.  

§ 8 (3)
"Mobilkraner skal ha hinderlys montert i bomspiss, i samsvar med vedlegg 4."

Gjelder på alle typer kraner som når over 60 meters høyde. 

§ 8 (4)
"Tårnkran skal merkes på ytterpunktene, i samsvar med vedlegg 4. 
Tårnkran skal ha hinderlys på utliggerspiss og enden av bakbro. Der tårnkran har en kongetopp, skal denne merkes med hinderlys." 

Lysene skal til enhver tid være på, og dette er viktig blir fulgt opp. Dette er minimumskrav, og det kan gjerne brukes flere lys for å øke sikkerheten.  

Spesielt på utliggerspiss, da denne kan ha veldig varierende posisjon.  

 

---

§ 9 Merking av luftspenn

§ 9 (1)
"Merkepliktige luftspenn med høyde inntil 150 meter skal merkes med markører på luftspennet samt farge på endemastene."

Dette vil si at merkepliktig luftspenn som har høyde fra 60 meter og inntil 150 meter, skal merkes med markører på luftspennet og endemastene skal fargemerkes. Luftspennet skal ha påmonterte markører i henhold til § 14. 
Fargemerkingen skal være i henhold til § 15. Fargemerking. 
Merkepliktig høyde er 60 meter, det er gitt unntak i § 17(2) b. Luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde.  

Kravet skal tolkes innskrenkende, slik at om man er i tvil om kravet er innfridd, skal luftspennet merkes som om hele spennet er over merkepliktig høyde. 

§ 9 (2)
"Merkepliktige luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med markører på luftspennet, samt med farge og lys på endemastene. Hinderlyset skal minimum være mellomintensitets hinderlys type B."

Dette vil si at et luftspenn som har en høyde på 150 meter eller mer, er merkepliktig og endemastene skal fargemerkes. 
Luftspennet skal ha påmonterte markører i henhold til § 14. 
Lys skal være i henhold til kravene i § 16 og § 17.
Hinderlys med høyere intensitet kan velges dersom ønskelig.
Fargemerkingen skal være i henhold til § 15. Fargemerking.  

§ 9 (3)
"Endemastene og kablene mellom disse danner samlet et luftfartshinder."

§ 9 (4)
"Parallelle luftspenn anses som ett luftfartshinder dersom største horisontale avstand mellom spennenes ytterste faseliner er 90 meter eller mindre. Dersom avstanden mellom ytterfasene er over 90 meter skal begge ytterfaseliner, eller de naturlig tilhørende toppliner, merkes."

Med dette mener vi de to ytterste faselinene, de som er lengst fra hverandre (faseline 1 og 6 i figur 1). Dette begrunner vi med at forskriftsteksten sier: «største horisontale avstand mellom spennenes ytterste faseliner».

Illustrasjon som forklarer parallelle luftspenn som anses som ett luftfartshinder.

§ 9 (5)
"For luftspenn med to eller flere endemaster skal de ytterste endemastene merkes, men likevel slik at det ikke er mer enn 90 meter mellom hver merkede endemast."

§ 9 (6)
"For luftspenn som skal være strømførende skal høyden måles eller beregnes når luftspennet ikke er strømførende. Dersom nederste punkt er saltvann benyttes middelvannstand som utgangspunkt for målingen eller beregningen. Dersom luftspennet krysser regulert vann skal laveste tillatte reguleringsvannstand benyttes som utgangspunkt for målingen eller beregningen."

§ 9 (7)
"Luftspenn underlagt krav til linjebefaring etter forskrift 20. desember 2005 nr. 1626 om elektriske forsyningsanlegg, kapittel 6. Høyspenningsluftlinjer, som skal befares med bemannet eller ubemannet luftfartøy og som krysser under overliggende luftspenn, skal merkes. Merkingen skal utføres på de tre siste stolper, master eller fagverkskonstruksjoner tilhørende underliggende luftspenn, før kryssende overliggende luftspenn. Merking skal utføres med skilt, maling eller annet materiale med reflekterende overflate. Merkingen skal være godt synlig for luftfartøy ved linjebefaring for å varsle at man ved flyging langs luftspennet nærmer seg kryssende overliggende luftspenn. Merking skal gjøres på hver side av det kryssende overliggende luftspennet, og i samsvar med vedlegg 3. Kravet til merking gjelder også når selve kryssingen under overliggende luftspenn er utført som jordkabel." 

§ 9 (7) innfører krav til merking av kryssende luftspenn, for høyspenningsluftlinjer som skal befares med bemannet eller ubemannet luftfartøy etter forskrift 20. desember 2005 nr. 1626 om elektriske forsyningsanlegg, kapittel 6.  

I tillegg til de krav som retter seg mot helikopteroperatører i utføringen av denne typen flyoperasjoner, vil fysisk merking av kryssende luftspenn gi piloter en siste visuelle sikkerhetsbarriere, for å unngå en luftfartsulykke. 

Det er gitt mulighet for fleksible løsninger i forhold til valg av metode for merking, men kravene til synlighet, farge og krav til reflekterende egenskaper står fast og skal være i henhold til vedlegg 1. Fargekoder for luftfartshinder. 

---

§ 10 Merking av vindturbiner og vindkraftverk

§ 10 (1)
"Vindturbiner skal merkes med farge og hinderlys. Hver merkepliktig vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen, jf. § 16 og § 17. Merking skal være med lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Merkekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet." 

Begge hinderlys på toppen av nacellen skal være av samme intensitet. 

Dersom det søkes om godkjenning av annen merking av f.eks. et turbinblad ønskes merket med annen farge, skal dette søkes om i hvert enkelt tilfelle. Se § 19 og § 20 for krav til slik søknad.  

For vindturbiner som utgjør et vindkraftverk, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i en vindpark, skal disse blinke samtidig. 

§ 10 (2)
"I vindkraftverk der det er krav om mellomintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 900 meter." 

Alle vindturbiner skal i utgangspunktet merkes. 
Dersom det godkjennes perimetermerking, skal avstandene mellom lysene uansett ikke overstige 900 meter. 

§ 10 (3)
"I vindkraftverk der det er krav om høyintensitetslys, skal lysene på toppen av hinderet ha maksimum individuell avstand på 1500 meter." 

Alle vindturbiner skal i utgangspunktet merkes. 
Dersom det godkjennes perimetermerking, skal avstandene mellom lysene uansett ikke overstige 1500 meter.

§ 10 (4)
"For vindkraftverk som består av fem eller flere vindturbiner, kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindkraftverkets perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindkraftverket skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i et vindkraftverk, skal disse blinke samtidig." 

Perimeteret tilsvarer sikkerhetssonens indre grense. Alle turbiner skal ligge innenfor perimeter. 

Ved søknad om perimetermerking av vindparker må følgende vedlegges: 

• Kart i valgfri målestokk – 1:20 000, 1:30 000 eller 1: 50 000 (må være utskriftsvennlig i A3 format) 
• Kart må være påsatt avstander mellom alle vindturbinene 
• X- og Y-koordinater for fotpunkter til turbinene, WGS 84 format. 
• Kotehøyder for alle fotpunkter til turbiner 
• Den vertikale avstanden fra terrenget/fotpunkt (middelvannstand for vindturbiner lokalisert til havs) og til toppen av rotorbladet når det står i høyeste posisjon. 
• For vindturbiner med høyde fra og med 150 meter og høyere: kart med inntegnede radius rundt på 1600 meter og 2000 meter med utgangspunkt i senter av vindturbinene. 
• For vindturbiner med høyde inntil 150 meter (men ikke inkludert 150 meter): kart med inntegnede radius rundt på 450 meter med utgangspunkt i senter av vindturbinene 
• Opplysninger om og beskrivelse av bosetting - fastboende og fritidsboliger i nærheten av vindparken.

Dersom man har en godkjenning av perimetermerking av hinderlysene på vindparken, er det bestemt at man også kan merke magebelter på de samme vindturbinene uten å søke Luftfartstilsynet om godkjenning. Vilkår for at dette kan godkjennes uten søknad er at avstandskravene mellom vindturbinene da skal være i henhold til dagens krav i § 10 (2) og (3).

---

§ 11 Merking av broer

"Brotårn skal merkes som punktobjekt. Brobanen skal merkes med hinderlys dersom den har en høyde på 60 meter eller mer over vannet og ikke har veibelysning. Stag og kabler skal merkes som angitt i § 12."

Brotårn med en høyde på over 60 meter eller mer over terreng eller vann skal merkes med hinderlys. 

Brotårn med høyde over 60 meter skal i tillegg merkes med to magebelter på mellomliggende nivå, som beskrevet i § 8. Merking av punktobjekter osv. fargemerkingen skal være i henhold til vedlegg 1.  

Brotårn som er 100 meter eller høyere skal i tillegg merkes med hinderlys på mellomliggende nivå i henhold til § 16. Hinderlys.  

I § 15 (3) står det: "Luftfartshinder med overflate som er minst 4,5 meter horisontalt, skal merkes i rutemønster. Rutene skal være rektangulære med sider på minimum 1,5 meter og maksimum 3 meter. Hjørnene skal være røde eller gule."

Dette vil ikke bli gjort gjeldende som et krav generelt på luftfartshinder, da dette stammer fra krav om merking av luftfartshinder på/ved en landingsplass for luftfartøy. 

Det vil likevel være mulig å merke punktobjekt i henhold til § 15 (3) dersom dette er ønskelig, eller blir gitt som pålegg for å sikre tilstrekkelig kontrast.

Kravene til lystype er beskrevet i § 17.

---

§ 12 Merking av stag, kabler, forankringsanordninger mv.

"Stag, kabler og andre forankringsanordninger for luftfartshinder skal merkes med markører eller lavintensitets hinderlys type B dersom de har en horisontal utstrekning på mer enn 90 meter fra luftfartshinderet. Markører eller hinderlys skal plasseres på de ytre festeanordninger og eventuelt på de mellomliggende festeanordninger, slik at det ikke er mer enn 90 meter horisontalt og 75 meter vertikalt mellom markørene eller lysene."

Luftfartshinder som har behov for forankringsanordninger, skal ha hinderlys og/eller markører dersom forankringsanordninger har en horisontal utstrekning på mer enn 90 meter fra luftfartshinderet.

Det henvises også til § 9, Merking av luftspenn.

---

§ 13 Merking av forankret ballong

§ 13 (1)
"Mellom soloppgang og solnedgang skal forankret ballong ha en farge som gjør den synlig på 1500 meters avstand. Hvis høyden over bakken eller vannet er mer enn 150 meter, skal den i tillegg ha mellomintensitets hinderlys type A. Forankringskabelen skal være merket med vimpler. Den vertikale avstanden mellom vimplene må ikke overstige 45 meter, regnet fra ballongens underkant. Vimpler skal være minst 3 meter lange og ha reflekterende farger som beskrevet i § 15."

Denne paragrafen omtaler forankret ballong i tidsperioden fra soloppgang til solnedgang (dagtid). 

Forankrede ballonger må også forholde seg til forskrift, av 14. desember 2016 nr. 1578, om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, kapittel VIII § 24.

§ 13 (2)
"Mellom solnedgang og soloppgang skal forankret ballong være utstyrt med hinderlys på toppen. Hinderlyset skal minimum være mellomintensitets hinderlys type A. På forankringskabelen skal det for hver 45 meter, regnet fra ballongens underkant, være montert grupper av hinderlys som viser ett hvitt og ett rødt lys. Avstanden mellom det hvite og det røde lyset i gruppen skal være 3 meter, med det hvite lyset øverst. Samtlige lys skal minst være lavintensitets hinderlys type A, og skal være synlig i alle retninger."

Denne paragrafen omtaler forankret ballong i tidsperioden fra solnedgang til soloppgang (natt).

Forankrede ballonger må også forholde seg til forskrift, av 14. desember 2016 nr. 1578, om lufttrafikkregler og operative prosedyrer, kapittel VIII § 24.

§ 13 (3)
"Luftfartshinder som er forankret med line, herunder forankrede ubemannede luftfartøy, skal merkes på følgende måte:"... 

Et objekt kan være definert som både luftfartshinder og luftfartøy og dermed måtte oppfølge krav fra begge forskrifter, der AIC-N 15/23 13 OKT gir en forklaring. 
Bruk av ubemannede fartøy over 120 meter er søknadspliktig og hensiktsmessig merking blir ivaretatt gjennom SORA, med utgangspunkt i forskriften for merking av luftfartshinder så langt dette er praktisk og ikke forfeiler formålet med aktiviteten eller operasjonen som skal gjennomføres. Det vil f.eks. gjøres vurderinger ved søknad om forsknings og utviklingsarbeid. 

§ 13 (3) a
"Luftfartshinder med høyde fra 60 til og med 100 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med lavintensitetslys i toppen." 

Det henvises her til kravene som er beskrevet i § 15, samt vedlegg 1.

§ 13 (3) b
"Luftfartshinder med høyde fra 100 meter til og med 150 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med mellomintensitetslys i toppen."  

Det henvises her til kravene som er beskrevet i § 15, samt vedlegg 1.

§ 13 (3) c
"Luftfartshinder med høyde over 150 meter: Linen og luftfartshinderet skal ha fargemerking samt være merket med høyintensitetslys i toppen."   

Det henvises her til kravene som er beskrevet i § 15, samt vedlegg 1.

---

§ 14 Markører mv.

§ 14 (1)
"Markører skal i dagslys være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Markører skal ha en diameter på minst 0,8 meter. Avstanden mellom markører skal ikke overstige 90 meter målt langs kabelen. Markører med minste diameter 0,6 meter kan benyttes dersom avstanden mellom markørene ikke overstiger 70 meter. Markører skal ha reflekterende farger som angitt i § 15."

Første setning beskriver synlighet i dagslys, ref § 3 Definisjoner. 

Med synlig menes at markørene kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemidler som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn.

§ 14 (2)
"Markører på luftspenn kan fordeles på flere parallelle faser av luftspennet, men slik at maksimumsavstanden, jf. første ledd, ikke overskrides. Markører kan også festes ved siden av eller over luftspenn." 

Her er det opp til eier av luftfartshinderet å avgjøre hva som er mest hensiktsmessig på deres luftspenn. Forskriftens formål må oppfylles.   

 

---

§ 15 Fargemerking

Fargemerking er beskrevet flere plasser i forskriften og det henvises da til § 15. Forskriftens tekst er beskrevet generelt, det er likevel forskjell mellom krav til fargemerking, og krav til farge som beskrevet senere.

Spesielt for vindturbiner, er det i § 10 (1) gitt krav til farge på selve tårnet, nacellen, og bladene. Den nederste tredjedel av tårnet har derimot ingen fargekrav, og kan gis valgfri farge, uavhengig av de andre kravene. Det normale er likevel at denne delen av tårnet har samme farge som resten av tårnet.  

Det er i tillegg et generelt krav i § 8 om at: «Punktobjekter, herunder vindturbiner, som skal merkes med to magebelter med reflekterende farge på mellomliggende nivå, i samsvar med Vedlegg 1."
I praksis betyr dette at alle luftfartshinder som har krav om magebelter er pålagt å merke sine magebelter med reflekterende farger som beskrevet i Vedlegg 1.
Med «Reflecting sheeting» som beskrevet i tabellen menes overflate som gir tilfredsstillende refleksjon, det er 5 farger som er forhåndsgodkjent.

Hensikten med at det er forskjellige farger tilgjengelig, er at man uansett farge på luftfartshinderet, skal få tilstrekkelig kontrast mellom omgivelsene og selve luftfartshinderet. 

For informasjon om krav til egenskaper for reflekterende fargemerking, kan man bruke Statens Vegvesens håndbok som veiledning om ikke annet er beskrevet. Det er ikke gitt spesifikke krav til hvor reflekterende fargemerkingen skal være, utover at den skal oppfylle forskriftens krav i § 15.

§ 15 (1)
"Fargemerking skal i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Fargemerking skal utføres med fargene rød eller gul, eller kombinasjonene rød og hvit, eller gul og hvit. Fargemerking kan utføres med maling, plastfolie, plater eller annet hensiktsmessig materiale. All fargemerking, med unntak av fargemerking av vindturbiner, skal være reflekterende. Krav til farger for merking fremgår av vedlegg 1."

Første setning beskriver synlighet i dagslys. Med synlig menes at markørene kan observeres i dagslys uten hjelpemidler som kikkert, kamera eller lignende, ikke medregnet hjelpemidler som vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer for nedsatt syn.

Det står «All fargemerking med unntak av vindturbiner». Her henvises det til § 10 som beskriver kravene til fargemerking av turbinblader, nacelle og tårn. All annen fargemerking skal være med reflekterende farger.

Vindturbiner skal i tillegg ha magebelter med reflekterende egenskaper slik alle punktobjekt skal ha, slik det er beskrevet i forskriftens § 8 (2) «Punktobjekter, herunder vindturbiner, skal merkes med to magebelter med reflekterende farge på mellomliggende nivå, i samsvar med vedlegg 1».

Magebelter/ horisontale bånd skal alltid ha reflekterende farger i henhold til vedlegg 1.

§ 15 (2)
"Vindturbiner skal merkes med lys farge, for eksempel grå, gråhvit eller andre nyanser av hvit. Snøhvit farge skal ikke benyttes. Merkekravet gjelder ikke den nederste tredjedel av tårnet."

Hensikten med fargekravet her er synligheten. Dersom man på solfylte dager flyr med solen i ryggen, viser studier at objekter med lyse nyanser gir en relativ god kontrast. Objekter med fargene lys/grå/gråhvit eller oransje, som ses ovenfra og ned mot terrengforhold, gir gode kontrastforhold i forhold til synligheten fra luftfartøy.

§ 15 (3)
"Luftfartshinder med overflate som er minst 4,5 meter horisontalt, skal merkes i rutemønster. Rutene skal være rektangulære med sider på minimum 1,5 meter og maksimum 3 meter. Hjørnene skal være røde eller gule."

Denne paragrafen er ikke ment å skulle være gjeldene for luftfartshinder på generell basis. 
Denne paragrafen gjelder for luftfartshinder som er i forbindelse med landingsplasser for luftfartøy, typisk lufthavner, flyplasser og landingsplasser for helikopter. Disse luftfartshinderne er normalt sett registrert i andre planer. 

Dersom du eier et luftfartshinder hvor det er krav om magebelter, og horisontal overflate på luftfartshinderet er større enn 4,5 meter skal du likevel bruke § 15 (4) for å tilfredsstille kravet i forskriften.

Dersom du eier et luftfartshinder og det er behov for å merke luftfartshinderet med rutemønster, skal merkingen være i henhold til § 15 (3). Dette kan være for å skape tilstrekkelig kontrast med områdene rundt.

§ 15 (4)
"Luftfartshinder som er mindre enn 4,5 meter horisontalt, samt objekter med brutt overflate, skal merkes med horisontale bånd. Båndene skal plasseres på tvers av hinderets høydeakse, og bredden på båndene skal hvor hinderet er"...

Horisontale bånd/magebelter skal som hovedregel plasseres midt på luftfartshinderet.  

Det er likevel slik at dersom det ikke er hensiktsmessig å montere magebeltene midt på som vist over, på grunn av andre luftfartshinder, terreng eller andre årsaker, så kan disse monteres på annen hensiktsmessig høyde. Det skal da gjøres en vurdering på hvor det er hensiktsmessig å montere magebeltene, det skal deretter søkes Luftfartstilsynet om å få dette godkjent som annen merking. Dokumentasjon skal vedlegges søknaden for kunne bli behandlet.

Dersom man i en slik vurdering ser at det ikke er hensiktsmessig å montere magebelter i det hele tatt, skal det da søkes om godkjenning for dette.    

Perimetermerking av magebelter.
Dersom man for eksempel på en vindpark allerede har godkjent perimetermerking av hinderlysene, kan man ta utgangspunkt i at man vil få godkjent perimetermerking av magebelter dersom avstandskravene mellom hinderlysene er i henhold til forskriftens krav beskrevet i § 10.

Det er derfor inntil videre fortsatt krav om at dette skal søkes om i hvert enkelt tilfelle.  

De horisontale båndene skal alltid ha reflekterende egenskaper i henhold til tabell i vedlegg 1.

§ 15 (4) a
... "inntil 40 meter, være 3 meter"

§ 15 (4) b
... "mellom 40 og 50 meter, være 4 meter"

§ 15 (4) c
... "mellom 50 og 60 meter, være 5 meter"

§ 15 (4) d
... "mellom 60 og 200 meter, være 6 meter"

§ 15 (4) e
... "over 200 meter, være 10 meter. "

Dersom det i fremtiden skal bygges luftfartshinder som er veldig høye, kan det være aktuelt at magebeltenes bredde bør økes proporsjonalt med høyden på luftfartshinderet. Det bør også da vurderes om det er behov for flere par med magebelter. Forskriftens krav er pr i dag kun 1 par magebelter som vist på illustrasjonen over.

§ 15 (5)
"Fargefeltene må stå vinkelrett på objektets lengdeakse. Fargene oransje og hvit eller rød og hvit skal primært brukes. På endene av merkingen, skal feltene ha den mørkere fargen. Fargefeltene kan lages gjennom en rekke smale underfelt og avstanden mellom disse kan ikke overstige underfeltets bredde. Mellomrommet må imidlertid aldri være større enn 0,4 meter. Eksempel på design finnes i vedlegg 6. Hvis luftfartshinderet er en fagverkskonstruksjon, skal samtlige konstruksjonsdeler ha samme farge i samme horisontale fargefelt." 

Det er her gitt mulighet for hindereier å velge hvilken metode for merking som er hensiktsmessig på det aktuelle luftfartshinderet. Det er gitt åpning for at mindre konstruksjonsdeler ikke trenger å ha samme farge, så lenge merkingens formål oppnås.   

§ 15 (6)
"Fagverkkonstruksjoner må ha fargefelt på hele ytterflaten av rammebenene og traversene."

Det er forståelse for at bredden på magebeltene kan gi utfordringer i forbindelse med produksjon av fagverkskonstruksjoner. Det er dermed åpnet for at det kan gjøres mindre endringer i bredden på magebeltene for å tilpasses størrelsen på konstruksjonsdelene i f.eks en fagverksmast.  

§ 15 (7)
"Vegetasjon rundt fargemerket luftfartshinder skal fjernes eller ryddes slik at merkingen er godt synlig fra alle aktuelle innflygingsretninger."

---

§ 16 Hinderlys

Alle hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System (NVIS). Luftfartshinder som skal merkes med LED-lys skal ha kontinuerlig NIR belysning på mellomliggende nivå, og skal være synlig med NVIS. Se også veiledningens punkt § 16 (11).

§ 16 (1)
"Hinderlys skal være lavintensitets-, mellomintensitets- eller høyintensitetslys."

§ 16 (2)
"Hinderlys skal plasseres på toppen av luftfartshinderet, slik at lyset viser hinderets høyeste punkt, ikke medregnet lynavleder eller fleksibel antenne med høyde inntil 5 meter. Hinderlys på mast til luftspenn kan likevel plasseres inntil 10 meter vertikalt og 10 meter horisontalt fra toppunktet, men likevel slik at det er synlig fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Hinderlys på skorstein som kan medføre korrosjon eller belegg på armaturglassene, kan plasseres inntil 3 meter under toppen."

§ 16 (3)
"Punktobjekter, unntatt vindturbiner, som er 100 meter eller høyere skal, i tillegg til merking på toppen, ha hinderlys på mellomliggende nivåer. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter."

Ses i sammenheng med § 17 (2) og (3).

Vindturbiner har krav om lys på mellomliggende nivå når høyden over terreng/eller vann er 150 meter eller høyere. Høyden er målt når turbinbladet står i høyeste posisjon.

På høye punktobjekt og vindturbiner vil det være krav om lys på flere mellomliggende nivå, ref. maks 75 meter mellom lysene.  

§ 16 (4)
"Hinderlys på punktobjekt skal på toppen og hvert mellomliggende nivå ha minst:"...

§ 16 (4) a
... "1 lysenhet når denne er plassert på toppen av luftfartshinderet, og hinderlyset er synlig fra alle retninger,"

§ 16 (4) b
... "3 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 0,5 og 6 meter,"

§ 16 (4) c
... "4 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 6 og 30 meter, eller dersom hinderet er kvadratisk eller rektangulært,"

§ 16 (4) d
... "6 lysenheter når luftfartshinderets diameter er mellom 30 og 60 meter, og"

§ 16 (4) e
... "8 lysenheter når hinderets diameter er større enn 60 meter."

§ 16 (5)
"Lysenhetene skal være jevnt fordelt rundt luftfartshinderet på en slik måte at de til sammen er synlig rundt horisonten."

§ 16 (6)
"Filter som benyttes for å gi rødt lys, skal være gjennomfarget."

§ 16 (7)
"Høyintensitets hinderlys og mellomintensitets hinderlys type A skal"...

§ 16 (7) a
... "være tent hele døgnet, eller"

§ 16 (7) b
... "tennes senest når luftfartøy har en avstand på 1500 meter fra hinderet."

Til §16 (7) a og b:
Denne paragrafen åpner opp for at eiere av luftfartshindre kan ta i bruk teknologi for styring av hinderlys. Lys kan aktiveres senest når luftfartøy har en avstand på 1500 meter fra hinderet, lys skal ikke aktiveres nærmere enn 1500 meter fra hinderet.

Se veiledningens § 20 for informasjon om innhold i søknad.

§ 16 (8)
"Ved nattsenking til 2000 candela for mellomintensitets hinderlys type A, skal lyset være rødt eller hvitt."

§ 16 (9)
"Mellomintensitets hinderlys type B og C, og lavintensitets hinderlys, skal:"...

§ 16 (9) a
... "være tent hele døgnet, eller"

§ 16 (9) b
... "være utstyrt med styringsautomatikk som tenner lyset når bakgrunnslysstyrken er mindre enn 500 candela per kvadratmeter, eller"

§ 16 (9) c
... "tennes senest når luftfartøyet har en avstand på 1500 meter fra hinderet."

Til §16 (9) a, b og c:
Denne paragrafen åpner opp for at eiere av luftfartshindre kan ta i bruk teknologi for styring av hinderlys. Lys kan aktiveres når luftfartøy har en større avstand enn 1500 meter fra hinderet, men lys skal ikke aktiveres nærmere enn 1500 meter fra hinderet.

Se veiledningens § 20 for informasjon om innhold i søknad.

§ 16 (10)
"For hinder som skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B og C kan lysintensiteten dempes under gode siktforhold. Ved sikt bedre enn 5 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 600 candela. Ved sikt bedre enn 10 km horisontalt kan lysintensiteten senkes til 200 candela."

§ 16 (11)
"Hinderlys som benytter Light Emitting Diodes (LED) skal utstråle lys med en bølgelengde som gjør hinderlysene synlige for piloter som benytter Night Vision Imaging System (NVIS). Luftfartshinder som skal merkes med LED-lys skal ha kontinuerlig NIR belysning på mellomliggende nivå, og skal være synlig med NVIS."

For tilleggsinformasjon se EASAs Safety Information Bulletin nr. 2019-04 utgitt 28. Februar 2019. (EASA – European Union Aviation Safety Agency).  Informasjonen her beskriver bølgelengdene som gjør LED lys synlig for piloter som brukes NVIS. Se også § 3 q. 

§ 16 (12)
"Hinderlys skal være operative minimum 95 % av tiden, regnet som et gjennomsnitt på årsbasis."

---

§ 17 Krav til lystype

§ 17 (1)
"Punktobjekt og midlertidige luftfartshinder med høyde inntil 100 meter skal merkes med lavintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet."

Luftfartstilsynet presiserer her at det i tillegg til lys også skal være fargemerking jf. paragraf 15.

§ 17 (2)
"Punktobjekt med høyde fra og med 100 meter og inntil 150 meter, skal merkes med mellomintensitets hinderlys type C på toppen av hinderet. Hinderlys kan være fast eller blinkende. Punktobjekt skal i tillegg merkes med lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivå, i samsvar med vedlegg 4."

Beskrivelse av hinderlys står i vedlegg 2. Hinderlys luftfartshinder. 

§ 17 (3)
"Vindturbiner med høyde inntil 150 meter skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B eller C."

Beskrivelse av hinderlys står i vedlegg 2. Hinderlys luftfartshinder. 

§ 17 (4)
"Punktobjekt med høyde fra og med 150 meter og høyere, skal merkes med høyintensitets hinderlys type B på toppen av hinderet og lavintensitets hinderlys type B på mellomliggende nivåer, i samsvar med vedlegg 4. Den vertikale avstanden mellom lysene skal ikke overstige 75 meter."

Beskrivelse av hinderlys står i vedlegg 2. Hinderlys luftfartshinder. 

§ 17 (5)
"Luftspenn med høyde på 150 meter eller mer skal merkes med mellomintensitets hinderlys type B."

Beskrivelse av hinderlys står i vedlegg 2. Hinderlys luftfartshinder. 

 

---

§ 18 Kontroll og vedlikehold av hindermerking

§ 18 (1)
"Hindermerking skal kontrolleres rutinemessig. Det skal utarbeides rutiner og planer for kontroll og vedlikehold av hindermerkingen. Rutiner og vedlikeholdsplaner skal forelegges Luftfartstilsynet på forlangende."

Luftfartstilsynet drar på tilsyn til eiere av luftfartshinder. Ved et slikt tilsyn kontrollerer vi hvilke rutiner og vedlikeholdsplaner dere har for deres luftfartshinder. 

§ 18 (2)
"Hindermerking skal vedlikeholdes slik at merkingen til enhver tid oppfyller bestemmelsene i denne forskrift."

§ 18 (3)
"Kontroll av hinderlys skal utføres"...

Luftfartstilsynet drar på tilsyn til eiere av luftfartshinder. Ved et slikt tilsyn kontrollerer vi hvilke rutiner og vedlikeholdsplaner dere har for deres luftfartshinder. 

§ 18 (3) a
... "gjennom system for automatisk overvåking, eller"

§ 18 (3) b
... "minst hver 14. dag ved lysenheter med to uavhengige lyskilder med automatisk veksling, eller"

§ 18 (3) c
... "minst hver 14. dag ved lysenheter som består av Light Emitting Diodes (LED), eller"

§ 18 (3) d
... "daglig for hinderlys som ikke har noen form for overvåking."

§ 18 (4)
"Feil på hinderlys skal rettes uten ugrunnet opphold. Dersom feil på hinderlys ikke kan rettes innen 24 timer fra feilen er oppdaget, skal det umiddelbart sendes melding til utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester for kunngjøring på NOTAM. Melding skal sendes"...

For å utstede NOTAM må hindereier kontakte utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester.  
(NOTAM – Notice to Air Men) 

§ 18 (4) a
... "ved feil på hinderlys plassert på toppen av hinderet,"

§ 18 (4) b
... "ved feil på hinderlys plassert rundt toppen av hinderet dersom mer enn halvparten av lysene er slukket"

§ 18 (4) c
... "ved feil på hinderlys på underliggende nivå dersom mer enn halvparten av lysene er slukket, og"

§ 18 (4) d
... "når feilen som var skyld i meldingen er utbedret."

§ 18 (5)
"Videre skal det sendes melding til utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester for kunngjøring av NOTAM ved"... 

For å utstede NOTAM må hindereier kontakte utpekt yter av luftfartsinformasjonstjenester. 
(NOTAM – Notice to Air Men) 

§ 18 (5) a
... "planlagt utkobling av hinderlys,"

§ 18 (5) b
... "vedlikeholdsarbeid eller ombygging av rapporteringspliktige luftspenn,"

§ 18 (5) c
... "bygging og strekking av nye rapporteringspliktige luftspenn."

---

§ 19 Saksbehandling ved søknad om annen merking av luftfartshinder

§ 19 (1)
"Annen merking i medhold av § 7 fjerde ledd kan godkjennes av Luftfartstilsynet etter søknad fra hindereier."

Se veiledningens kommentarer til § 20 utfyllende informasjon om søknad om annen merking.

§ 19 (2)
"Det er den samlede konkrete merking av et luftfartshinder som kan godkjennes av Luftfartstilsynet, enten hele merkingen utføres som annen merking eller om det kun er elementer av den forskriftsbestemte merkingen som erstattes av annen merking. Det kan verken generelt eller konkret gis godkjenning for enkeltkomponenter eller elementer av en hindermerking."

Når hindereiere søker om annen merking er dette punktet viktig å merke seg. Luftfartstilsynet vil ved vurdering vektlegge den samlede konkrete merkingen av et hinder.

§ 19 (3)
"Godkjenning kan gis etter at merkingen er utført, og det er dokumentert at merkingen oppfyller kravene i § 7 fjerde ledd."

Dette gjelder bla. bruk av systemer som aktiveres av luftfartøy. En endelig godkjenning fra Luftfartstilsynet for bruk av radarsystemer gis ikke før radarsystem er installert, kontrollert, testflydd og Luftfartstilsynet har mottatt endelig testflyrapport.

---

§ 20 Krav til dokumentasjon ved søknad om annen merking av luftfartshinder

§ 20 (1)
"Det må dokumenteres at annen merking av luftfartshinder er i samsvar med kravene i § 7 fjerde ledd. Luftfartstilsynet kan kreve teknisk beskrivelse og dokumentasjon, funksjonsbeskrivelse, risikoanalyse etter anerkjent standard eller annen dokumentasjon nødvendig for å sikre at merkingen fungerer hensiktsmessig."

Søknad om annen merking sendes postmottak@caa.no og skal inneholde:

• Generell beskrivelse av hinderet
  • geografisk beskrivelse av området samt posisjon lat/long (WGS 84)
  • kotehøyder for alle master (dersom vindturbiner skal det oppgis for hver enkelt turbin i et vindkraftverk)
  • nøyaktig høyde på selve hinder
  • for spenn: strekninger som angir lengder hvor mer enn 150 meter lengde er 60 meter eller mer over terreng
  • kart i valgfri målestokk; 1:20 000, 1:30 000 eller 1: 50 000 (må være utskriftsvennlig i A3 format)
  • 3-d kart (gjelder kraftspenn) hvor det skal fremgå høyeste og laveste variasjon
  • Terrengprofiler, spennprofiler
• Beskrive opprinnelig krav til merking
• Beskrive hvilken annen merking som ønskes og hvordan flysikkerheten ikke kompromitteres ut ifra at annen merking ønskes
• Beskrive hvordan prinsippene i § 7 (4) a) - f) skal ivaretas ved annen merking
• Begrunne hvorfor annen merking ønskes med hensyn til § 21 (3) – beskrive fordeler annen merking vil gi kontra beskrevne minimumskrav

For søknad om perimetermerking av vindkraftverk må søknaden i tillegg inneholde beskrivelse av hvordan perimeter er fastsatt - se veiledning til § 10.

For søknader hvor hindereier ønsker å ta i bruk teknologi for styring av hinderlys (eks: radarstyring) bør søknaden i tillegg inneholde:

• Hvilket system som ønsker tas i bruk – teknisk beskrivelse og dokumentasjon
• Funksjonsbeskrivelse
• Risikoanalyser ift. det tekniske systemet for å sikre at merkingen fungerer hensiktsmessig
• Beskrivelse av hvordan systemet skal testes i praksis før det tas i bruk
  • Satte testkriterier fra leverandør av utstyret
• Ved kontrollflyging:
  • hvilken type luftfartøy tenkes brukt (helikopter, fly) i testingen
  • i hvilke høyder fra hinderet er systemet testet
  • hvilke hastigheter er brukt under testflyging
  • fra hvilke innflygningsvinkler er systemet testet
  • når aktiveres systemet ved testflygning
  • når aktiveres det ikke
  • har systemet noen blindsoner
  • Er testkriteriene oppnådd?

Rapport etter kontrollflyging sendes Luftfartstilsynet før anlegget tas i bruk. Godkjenning gis etter at dokumentasjon på funksjonalitet er mottatt.

Luftfartstilsynet gjør oppmerksom på at det ikke gis noen godkjenning av systemer og utstyr for radarstyring av hinderlys.

§ 20 (2)
"Det skal alltid utarbeides risikoanalyse etter anerkjent standard dersom annen merking kan forstyrre luftfartens kommunikasjons-, navigasjons eller overvåkingsutstyr."

Dette gjelder spesielt tekniske anlegg som tennes når luftfartøy har en avstand på 1500 meter eller mer fra hinderet.

Er hindrene plassert slik at de er i nærheten til radio, - navigasjons, og kommunikasjonsanlegg slik at en teknisk analyse bør gjennomføres av utpekt tjenesteyter?  

§ 20 (3)
"Luftfartstilsynet kan kreve at det utføres kontrollflyging for å verifisere at merkingen fungerer i henhold til dokumentasjonen. Kostnader knyttet til kontrollflyging må dekkes av søker."

Luftfartstilsynet blir i de aller fleste tilfeller å be om at det gjennomføres en kontrollflyging dersom det ønskes å ta i bruk anlegg som tennes når luftfartøy har en avstand på 1500 meter eller mer fra hinderet.

---

§ 21 Dispensasjon

Se veiledningens § 20.

§ 21 (1)
"Dispensasjon krever grunngitt søknad."

§ 21 (2)
"Luftfartstilsynet kan etter en konkret helhetsvurdering gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i denne forskrift. Det kan settes vilkår for dispensasjonen."

§ 21 (3)
"Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler."

§ 21 (4)
"Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på trafikktettheten i området, flygemønster og om annen nærliggende merking kan anses for å gi tilfredsstillende samlet merking."

Luftfartstilsynet vil ved en konkret vurdering av søknad om annen merking legge vekt på:

• om det er nærliggende landingsplasser (lufthavner, flyplasser, landingsplasser for helikopter (på bakken eller på nærliggende sykehus),
• trafikktetthet, flygemønster, flytraséer og om annen merking vil gi klart større fordeler enn ulemper

---

§ 22 Overtredelsesgebyr

§ 22 (1)
"Luftfartstilsynet kan gi pålegg om et overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 nr. 6 til den som ikke oppfyller sine plikter"...

§ 22 (1) a
... "til å rapportere luftfartshinder i medhold av § 4 og § 5"

§ 22 (1) b
... "til å merke luftfartshinder i medhold av § 7 og § 8"

§ 22 (1) c
... "til kontroll og vedlikehold i medhold av § 18 eller"

§ 22 (1) d
... "i medhold av vedtak gjort med hjemmel i § 21 eller § 7 tredje eller fjerde ledd"

§ 22 (1) e
... "til å merke luftfartshinder i medhold av § 9 (7)"

§ 22 (2)
"Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13 a-5 nr. 6 kan også pålegges den som ikke overholder tidsfrister for rapportering og merking av luftfartshinder i medhold av § 24."

---

§ 23 Ikrafttredelse

§ 23 (1)
"Forskriften trer i kraft 1. september 2014."

§ 23 (2)
"Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2) og forskrift 14. april 2003 nr. 514 om rapportering og registrering av luftfartshindre (BSL E 2-1)."

---

§ 24 Overgangsbestemmelser

§ 24 (1)
"For eksisterende luftfartshinder som tidligere ikke er innrapportert til NRL gjelder opprinnelig frist for rapportering i samsvar med kapittel II innen 4 måneder fra ikrafttredelsen av forskriften 1. september 2014."

§ 24 (2)
"Merkepliktige luftfartshinder som ikke er merket i henhold til forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder, skal være merket innen 15. oktober 2015."

§ 24 (3)
"Luftfartshinder som er merket og vedlikeholdt i henhold til forskrift 3. desember 2002 nr. 1384 om merking av luftfartshinder, skal være merket i samsvar med denne forskrift senest 15. oktober 2019."

§ 24 (4)
"Fristen for lysmerking av spenn med høyde på 150 meter eller mer er likevel 15. oktober 2021 dersom det ikke er tilgang på lavspent strøm i området."

§ 24 (5)
"Luftfartshinder oppført før 1. juli 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav b, som inngår i transmisjons- og regionalnettet, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2024."

§ 24 (6)
"Luftfartshinder oppført før 1. januar 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav b, som ikke inngår i transmisjons- og regionalnettet, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2025."

§ 24 (7)
"Luftfartshinder oppført før 1. januar 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav c, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2025."

§ 24 (8)
"Luftfartshinder oppført før 1. januar 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav d, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. januar 2025."

§ 24 (9)
"Eier av luftfartshinder som tidligere har innrapportert et luftfartshinder, plikter i løpet av perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2024 å sørge for at opplysningene er korrekte og i samsvar med nye krav til nøyaktighet."

Dersom tidligere innrapporterte opplysninger om luftfartshinderets posisjon og høyde ikke er i henhold til nye krav til nøyaktighet, skal opplysninger i henhold til nye krav rapporteres til Statens kartverk. Eier skal verifisere at skjerpede krav til nøyaktighet er oppfylt. Eier skal også påse at andre opplysninger om luftfartshinder som tidligere er registrert i NRL er korrekte og at påkrevde opplysninger iht. Statens kartverks anvisninger er rapportert innen angitt frist.

§ 24 (10)
"Luftspenn omfattet av forskriftens § 9 (7) skal merkes innen 31. desember 2025." 

§ 24 (11)
"Punktobjekter omfattet av forskriftens § 8 (2) skal merkes innen 31. desember 2025."

 

---

Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder

*	Eller tilsvarende fra annen leverandør.

 

Veiledning fra Luftfartstilsynet
Her er det gjort noen endringer i hvilke fargekoder hindereiere kan velge blant.  

Hensikten med flere forhåndsgodkjente fargekoder er at man skal oppnå tilstrekkelig kontrast i forhold til resten av luftfartshinderet.

---

Oversikt over hinderlys til bruk ved merking av luftfartshinder

Kolonne A: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning over 500 candela pr kvadratmeter

Kolonne B: Maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning mellom 500 og 50 candela pr kvadratmeter

Kolonne C: maksimal lysintensitet (toppverdi i hvert blink oppgitt i candela = cd) med bakgrunnsbelysning under 50 candela per kvadratmeter.

mnm = minimum max = maksimum N/A = Not applicable = ikke relevant

(f) = intensiteten som en prosent av laveste toleranse av maksimal lysintensitet oppgitt i kolonnene A til C

(g) = i tillegg til spesifiserte verdier skal lyset gi varsel ved elevasjoner mellom 0 og 50 grader.

 

Veiledning fra Luftfartstilsynet
Det er gjort noen endringer i kravene til lystype, som gir mer valgfrihet til valg av fast eller blinkende lys.    

---

"Til forskriftens § 9 (7).

Kravet til merking i § 9 (7) kan oppfylles ved bruk av skilt, maling eller annet materiale med reflekterende overflate. I vedlegg 3 er begrepet «stolper/master» brukt som samlebetegnelse på alle stolper, master eller andre fagverkskonstruksjoner som faller inn under kravet i § 9 (7).

Bestemmelsen er utformet for at linjeeiere skal kunne utføre merkingen hvor HMS-krav til personell som skal klatre i stolper/master, egenskaper ved stolpene/mastene og/eller lokale forhold gjør det mest hensiktsmessig med én form for merking fremfor en annen.

Hovedsaken er at merkingen skal være godt synlig for luftfartøy ved linjebefaring, for å varsle om at man ved flyging langs luftspennet nærmer seg kryssende overliggende luftspenn."

"A) Dersom kryssende luftspenn merkes ved å male på stolper/master gjelder følgende:

Tekniske spesifikasjoner, krav til maling:

• Det skal brukes fargene signalrød og signalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder.
• All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper, iht § 15 og vedlegg 1.

Stolpene/mastene skal males så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene males med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende fargefelt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.

Stolpene/mastene males for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast males med tre røde felt, nest siste stolpe/mast males med to røde felt, og siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet males med ett rødt felt.

Hvert av de malte fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:

• Stolpene/mastene med tre røde felt får et fargefelt på minimum: 7 felt x 0,20 m = 1,40 meter.
• Stolpene/mastene med to røde felt får et fargefelt på minimum: 5 felt x 0,20 m = 1,00 meter.
• Stolpene/mastene med ett rødt felt får et fargefelt på minimum: 3 felt x 0,20 m = 0,60 meter."

Figur 1.

"B) Dersom kryssende luftspenn fargemerkes ved bruk av annet reflekterende materiale gjelder følgende:

Tekniske spesifikasjoner, krav til annen fargemerking:

• Det skal brukes fargene signalrød og signalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder.
• All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper, iht. § 15 og vedlegg 1.

Stolpene/mastene skal fargemerkes så høyt oppe som mulig. Stolpene/mastene fargemerkes med annenhver rød og gul farge i et sammenhengende felt, som vist på figur 1. Merkingen skal som et minimum utføres på den siden/halvdelen av stolpen/masten som vender mot helikopterpiloten/ fører av luftfartøyet, ved flyging i forbindelse med linjebefaring.

Stolpene/mastene fargemerkes for å angi en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at tredje siste stolpe/mast merkes med tre røde felt, nest siste stolpe/mast merkes med to røde felt, siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet merkes med ett rødt felt.

Hvert av fargefeltene, rødt og gult, skal ha en minstehøyde på 20 cm, slik at stolpene/mastene får følgende totale minimumshøyde på fargefeltene:

• Stolpene/mastene med tre røde felt får et fargefelt på minimum: 7 felt x 0,20 m = 1,40 meter.
• Stolpene/mastene med to røde felt får et fargefelt på minimum: 5 felt x 0,20 m = 1,00 meter.
• Stolpene/mastene med ett rødt felt får et fargefelt på minimum: 3 felt x 0,20 m = 0,60 meter."

"C) Dersom kryssende luftspenn merkes ved bruk av skilt gjelder følgende:

Varselskilt skal monteres vertikalt høyt oppe eller horisontalt på toppen av de tre siste stolpene eller mastene tilhørende det underliggende luftspennet, før møtende kryssende overliggende luftspenn. Merkingen skal utføres fra hver side av det kryssende overliggende luftspennet.

Følgende spesifikasjoner gjelder for varselskiltene:

1. Varselskiltene kan være enkeltstående skilt, eller en sammenhengende plate med skilt. Skiltene angir en nedtelling før det kryssende luftspennet, slik at skilt på tredje siste stolpe/mast har tre røde felt, skilt på nest siste stolpe/mast har to røde felt, skilt på siste stolpe/mast før det kryssende luftspennet merkes har ett rødt felt.
2. Varselskiltene skal ha rød og gul reflekterende farge, og være laget i aluminium, eller annet hensiktsmessig solid materiale.
3. Varselskiltene skal være i fargene signalrød og signalgul, iht. vedlegg 1 – Preaksepterte fargekoder for fargemerking av luftfartshinder. All fargemerking skal ha reflekterende egenskaper, iht. § 15 og vedlegg 1.
4. Varselskiltene skal ha en størrelse som gjør disse godt synlig for piloter i luftfartøy ved linjebefaring, og skal ha minimumsmål 315 (L) x 200 (H) millimeter.
5. Varselskilt som monteres vertikalt, monteres på høyre eller venstre side av stolpen/masten, slik at disse er godt synlige for piloter i luftfartøy som flyr langs luftspennet ved linjebefaring.
6. For å ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet for personell ved klatring i stolper og master, kan varselskiltene monteres direkte med flaten mot stolpen eller masten. Varselskiltene må i så fall monteres med flaten på den siden som vender mot den retningen luftfartøy har ved linjebefaring.
7. Kravet om merking gjelder selv om selve kryssingen er kabel i jorden.
8. Figur 2 angir visuelt merking ved bruk av skilt.

Ved bruk av skilt for å varsle om møtende kryssende overliggende luftspenn, skal følgende skilt monteres:"

Figur 2.

 Eller 

"For å varsle om møtende nærføring av høyereliggende linje/luftspenn, skal stolper eller master tilhørende luftspenn som er gjenstand for linjebefaring med luftfartøy, og der den horisontale avstanden til høyere linje/luftspenn er 100 meter eller mindre, merkes på følgende måte:"

Figur 3.

 Eller 

---

"Til forskriftens § 8.

Figur 1.

Kran med flat utforming på toppen. Ytterpunkter markeres med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå. Den vertikale avstand mellom lysene skal ikke overstige 75 meter, ref. § 16 (3)."

Figur 2.

"Kran med kongetopp. Ytterpunkter og kongetopp er markert med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå (som vist i illustrasjon for kran med flat topp):"

Figur 3.

"Mobilkran skal merkes med hinderlys øverst i bomspiss:"

---

"Til forskriftens § 16 (3).

Figur 1.

Hinder fra og med 100 meter høyde skal ha hinderlys på topp- og mellomliggende nivå:"

---

"Til forskriftens § 15 (4)."

---

Luftspenn. Foto: Statens kartverk

Luftspenn. Foto: Statens kartverk

Skiheis/skitrekk. Foto: Vesa Jäntti

Zipline. Foto: Statens kartverk

Strømførende over veg. Foto: Statens kartverk

---

Nedenfor er vist noen eksempler på andre objekt lavere enn 15 meter i luft som ikke regnes som luftspenn iht. forskriften fordi rapporteringen ikke vil redusere faren for luftfartshendelser og -ulykker, eller fordi objektene ikke er «ledninger, kabler eller vaiere».

Bardun mer enn 10 meter fra offentlig veg. Foto: Statens kartverk

Kort bardun. Foto: Statens Kartverk

Korte barduner. Foto: Statens kartverk

Taubane Ullerål skole. Foto: Statens kartverk

Taubane Ullerål skole Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Transportbånd i omsluttende «boks» mellom det nedlagte koksverket og tidligere jernverket i Mo i Rana. (Merk at selv om konstruksjonen ikke er luftspenn, vil den være en annen type luftfartshinder dersom den er mer enn 15/30 meter over bakken). Foto: Geovekst og kommunene

Ikke luftspenn: Ledning fra tre til tre for vinterbelysning i trær. Ledningene er under greinene i trærne. Fjernes trærne, fjernes også ledningene. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Lavt strømgjerde som ikke er til fare for luftfarten. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Sperrebukker med kjetting. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: korte ledninger mellom bygninger. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Restaurantbelysning. Foto: Statens kartverk

Ikke luftspenn: Skiltportal. Foto: Statens kartverk

---

Område med høy tetthet av luftledninger (jernbaneområde) kan rapporteres i form av en flate. Foto: Geovekst og kommuner

Område med høy tetthet av luftledninger (transformatorstasjon) kan rapporteres i form av en flate. Foto: Geovekst og kommuner

Mer informasjon om NRL kan finnes på Statens kartverks hjemmesider (kartverket.no).

---

Jf. § 12

Punktobjekter med en høyde på 100 m eller høyere skal ha hinderlys på mellomliggende nivå.

---

Jf. § 15

Eksempel på fargemerking med horisontale bånd.

---

Jf. § 9 (2) og § 15

Eksempel på fargemerking og lyssetting av endemaster med en høyde fra (og med) 150 meter jf. § 9 (2) og § 15

---

Bildene viser forskjellige kraner og hvor hinderlys skal plasseres. Punktobjekt som er 100 meter eller høyere skal i tillegg til merking på toppen ha hinderlys på mellomliggende nivåer.

Kran med flat utforming på toppen. Ytterpunkter markeres med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå.

Kran med kongetopp. Ytterpunkter og kongetopp er markert med hinderlys. Dersom kranen har en høyde på 100 meter eller mer skal det og monteres lys på mellomliggende nivå (som vist i illustrasjon for kran med flat topp).

Mobilkran skal merkes med hinderlys øverst i bomspiss.

---